Minna

I 1898 dro den förste Brandalsskuta - "Minna" - på selfangst.
Den vesle sköyta bygdes på Mehus på Halsnöya i Sunnhordland 1894. Johannes G. Eide meiner det var Hans Mehus som bygde henne. Som bildet viser, var sköyta rigget som tomasta kutter eller ketch. I målingsbeviset som jeg har fått kopi av fra Johan Ottesen i Ulsteinvik, står at "Minna" opprinnelig var 56,7 engelske fot lang. Fotografiet er tatt i Brandal med Sula, Sukkertoppen og litt av Valderöya i bakgrunnen. Det var nesten tradisjon å avbilde Brandalsskutene mot denne bakgrunnen. Sannsynligvis såg "Minna" ut som på dette fotografiet da hun gjorde sin förste ishavstur 1898. På originalbildet som har tilhört Olaf S. Brandal, går det å se at skuta har stålklaver som forsterkning i baugen.

I 1908 fikk "Minna" installert dampmaskin. Det var en 10 hesters to-sylinders maskin med högtrykks- og lavtrykks-sylinder levert fra Brunholmens Verksted i Ålesund. For å få plass med maskin og dampkjel var det nödvendig både å forlenge og bygge om skuta. "Minna" blei forlenget omtrent 12 fot og for å få plass under dekk i maskinrommet blei hun forhöyd akterut med halvdekk fram til forkant av maskinrommet. Etter ombygging var "Minnas" störste lengde 78,4 engelske fot, målt "fra Forkanten av Forstevnen til Agterkanten av den överste Ende av Agterstevnen" - som det står i målebrevet fra november 1912. Det tilsvarer 24 m. Störste bredde utenbords er i dette dokumentet oppgitt til 19,4 fot / 5,95 m og dybden fra garnering til dekk 7,4 fot / 2,3 m. I et fartscertifikat fra skipskontrollen av den 21 januar 1918 - således bare fire og en halv måned för "Minna" forliste - oppgis bruttotonnasjen til 68 og nettotonnasjen til 30 registerton. "Minna" var således selv etter ombygging ei lita skute. Dessverre har det ennå ikke vært mulig for meg å finne noe bra bilde av "Minna" etter at skuta blei ombygd.
"Minna" forliste på grunn av isskruing den 5 juli 1918 under fangst i Grönlandsstretet.


Det har dessverre ikke vært mulig for meg å finne noe bra bilde av "Minna" etter at hun fikk maskin. Jeg håper derfor at noen kan hjelpe meg med et slikt bilde.
Jeg er dessuten interessert i å få kontakt med noen som vet hvor det interessante arkivet fra det velkjente Brunholmens Mekaniske Verksted har tatt veien. Dette verkstedet som hadde sin slipp på Slinningsodden, var i virksomhet så sent som i begynnelsen av 1950-tallet.

(B)