
Her er Brandal som jeg så bygda fra Skarbaknakken en julidag 1984. Småbåthavna midt i bildet har idag fått en ekstra moloarm fra sör. Og grunnmuren etter Riis-buda som på den tiden fortsatt lå midt i havnabassenget, er for alltid vekk.
Lengst mot nord ser du Kvitneset og i bakgrunnen litt av Godöya. Når storhavet kastes mot Kvitneset i storm fra vest-nordvest, gjelder det å holde god avstand til brottsjöene når du står på land. I maks-vær er derimot neset et eldorado for sportsfiskere, enten du fisker fra land eller i båt. Ei mainatt ved Kvitneset når storseien napper - med dovne dönninger inn gjennom Breisundet - gir deg minner du ikke glemmer.

Og her ser du det seneste bildet som jeg har av bygda, fotografert fra sjøsida denne vakre vårdagen i 2006. Helt til høgre i kanten av fotografiet, ser du huset på Lillebøen som mine besteforeldre, Josefine Hansdotter og Peter Severinson Brandal - fekk bygt 1914. Dei blei ofte berre omtalt som "Ho Josefina og han Hau-Peter" - dei var gjestfrie og vel kjende langt utafor bygda. Det var det andre huset som dei hadde på denne plassen. Det første huset blei flytta då familien vokste og huset blei for lite. Der på Lilleböen bodde jeg også, sammen med mine foreldre og mine to söstre, mine syv förste år.


Vender du deg da rundt og ser mot sør-aust, har du en meget fin utsikt innover den vestre delen av Storfjorden og de mange vakre fjelltoppene som rammer inn Hjørundfjorden. Du ser også litt av Sulafjorden som begynner ved Breisundet og som går sørover mellom Sula og Brandal.


